The show must go on

Nå begynner ting å bli lettere, for meg i hvertfall. Vi har jo dager som er verre enn andre, men en dag går all ting mer eller mindre som normalt.
Jeg og Tonje mimret over Roy for noen dager siden, det var veldig koselig, men rart.
Dette var liksom ikke en vanlig ting å gjøre, men det var gøy. Vi snakket om masse rare minner fra da vi først ble kjent, dumme ting Roy alltid gjorde osv:P
Huff! Men, men.
Mamma sa forleden dag, at spåkoner hadde spådd at året 2008, ville være det året flest unge ville gå bort. Disse var utvalgte. De spådde at de var gode mennesker, som kunne hjelpe oss på en måte de bare kunne, der de var nå.
Kjipt å tenke at de ikke bare kan få gjort det her (!), men om Roy skal gjøre ting bedre der han er nå, enn da han faktisk gikk på samme jord som oss, vil vi en dag komme til ett veldig fint sted:)

Nå har jeg ca 14 dager igjen på jobb, så er jeg ferdig med min første ordentlige sommerjobb!
Så er det bare å vente på å få dra til det store U.S.A!
Har enda ikke fått vite noe mer ang. vertsfamilie, men det kommer!

Dæven..
Snart blir jeg borte fra det kjæreste jeg har, i 10 mnd!
For en utrolig opplevelse der borte, men veeldig lengsel etter Sørlands sladder.(snadder)!
Hoho, men alle reiser jo, så ville nesten vært verre å være hjemme! haha!:)
Jeg blir å savne dere folks! Ikke enda da;)
Men snart!

so long.