The show must go on

Nå begynner ting å bli lettere, for meg i hvertfall. Vi har jo dager som er verre enn andre, men en dag går all ting mer eller mindre som normalt.
Jeg og Tonje mimret over Roy for noen dager siden, det var veldig koselig, men rart.
Dette var liksom ikke en vanlig ting å gjøre, men det var gøy. Vi snakket om masse rare minner fra da vi først ble kjent, dumme ting Roy alltid gjorde osv:P
Huff! Men, men.
Mamma sa forleden dag, at spåkoner hadde spådd at året 2008, ville være det året flest unge ville gå bort. Disse var utvalgte. De spådde at de var gode mennesker, som kunne hjelpe oss på en måte de bare kunne, der de var nå.
Kjipt å tenke at de ikke bare kan få gjort det her (!), men om Roy skal gjøre ting bedre der han er nå, enn da han faktisk gikk på samme jord som oss, vil vi en dag komme til ett veldig fint sted:)

Nå har jeg ca 14 dager igjen på jobb, så er jeg ferdig med min første ordentlige sommerjobb!
Så er det bare å vente på å få dra til det store U.S.A!
Har enda ikke fått vite noe mer ang. vertsfamilie, men det kommer!

Dæven..
Snart blir jeg borte fra det kjæreste jeg har, i 10 mnd!
For en utrolig opplevelse der borte, men veeldig lengsel etter Sørlands sladder.(snadder)!
Hoho, men alle reiser jo, så ville nesten vært verre å være hjemme! haha!:)
Jeg blir å savne dere folks! Ikke enda da;)
Men snart!

so long.

2 uker og 11 dager.

En stund siden sist jeg skreiv.
2 uker og 11 dager faktisk..
Siden den gang har en del ting skjedd;
Var i Oslo på den Amerikanske Ambassade, med Megan.
Hadde besøk av Berit her nede i Sommerbyen, og jeg fikk nettopp lønning.
Det verste som har skjedd siden da var da Roy Abelseth, min ste-bror ble drept i en bilulykke..
Det var om morgenen 20. juni han mista kontroll over bilen og kjørte inn i fjellveggen. Vi var og så han noen timer senere, det var utrolig merkelig. Jeg har aldri sett et dødt menneske, Roy i denne tilstanden. Hele tiden venta jeg på at han skulle sprette opp, som om ingenting hadde skjedd. Som om han var en skuespiller, og dette var en dramatisk scene i "The Days of Our Lives."
Men han var fin, han var heldig, eller vi var heldige som fikk se han nesten urørt. Han var utrolig fin der han lå, og sov.
Han var enda varm på brystet, der hans utrolige store hjertet hans pleide å slå for livet og oss. Hans hjertet varmet alltid for alt og alle.
Onsdagen etter hendelsen ble han begravet, desverre var jeg på Ambassaden da, og fikk ikke delta i hans vakre begravelse.
Men 600 andre deltok. Utrolig hva en begravelse kan vise for den avdøde, uten at hovedpersonen får vite det, med mindre han så ned på dem.
For å vise min siste respekt for Roy, siden jeg ikke kunne delta i hans begravelse, skreiv jeg minneord til både Lindesnes avis, og Fevennen her i Kristiansand.
Det var en utrolig lettelse å få ut mest mulig av min sorg og kjærlighet ovenfor Roy til omverdenen, og når andre kjente hadde lest dette, og sa til meg at det var nydelig skrevet, og de kondolerer, kunne jeg ikke bedt om noen bedre lesere.
Ikke nok med det, men søndag 22. juni ble hans bestevenninne Britt-Heidi Hansen drept i lik ulykke..
Nå avslutter jeg for denne gang, og håper at det ikke blir så lenge til neste gang.

Roy Abelseth
~19.08.89 - 20.06.08~
En stor mann i en alt for ung kropp.
♥